Danmark er ett av de første EU-landene som lanserer sin egen versjon av den lenge ventede europeiske digitale identitetslommebok.
Appen, som heter AltID, representerer første versjon av samme digitale identitetslommebok som skal rulles ut over hele EU i kommende år som del av eIDAS 2.0-rammeverket.
På denne måten gir AltID også et interessant innblikk i hva nordmenn kan forvente fra sin egen digitale lommebok som er forventet å være på plass innen 2030, hvis Digdirs tidslinje holder.
Hva kan Danmarks digitale lommebok brukes til i dag?
I starten er AltIDs primære bruksområder lagring av digitalt identitetskort og bevis på brukerens alder.
Ved første øyekast kan aldersbekreftelse høres likt ut som identitetsbekreftelse, men i praksis tjener de ulike formål. En innehaver av en digital lommebok kan for eksempel bevise at de er over 18 eller kvalifiserer for seniorrabatt uten å avsløre nøyaktig fødselsdato eller andre personopplysninger som navn, adresse osv.
Den sannsynlige introduksjonen av aldersverifiseringskrav for sosiale medier i kommende år er et annet eksempel på hvor aldersbekreftelse kunne brukes i praksis.
Denne muligheten er basert på såkalt selektiv avsløring. I stedet for å dele all personlig informasjon på en gang, som ofte er tilfellet med dagens elektroniske identifikasjonsløsninger, kan brukere vise kun den spesifikke informasjonen som kreves i en gitt situasjon. Ifølge mange eksperter er dette en av de mest betydningsfulle personvernfordelene som digitale lommebøker tilbyr.
Med en digital lommebok kan brukere bevise identiteten eller alderen sin både personlig og i digitale tjenester. Pass, førerkort og verifiserbare legitimasjonsdokumenter kommer deretter.
Den digitale lommeboken har skapt betydelig interesse på grunn av dens allsidighet. Visjonen er at brukerne skal kunne lagre sine viktigste dokumenter sikkert på ett sted. I fremtiden vil lommeboken inneholde førerkort, utdannings- og faglige legitimasjonsdokumenter og annen offisiell bekreftet informasjon.
Løftet om tverrgående bruksområder gjør konseptet enda mer attraktivt. For eksempel vil lagring av pass, visum, vaksinasjonssertifikat eller andre reisedokumenter digitalt gjøre reising betydelig enklere, særlig innenfor EU. Det er imidlertid viktig å merke seg at den digitale lommeboken ikke er ment å helt erstatte fysiske dokumenter. Den er i stedet utformet for å supplere dem ved å tilby en sikker digital måte å lagre og dele bekreftet informasjon på.
En forhåndsvisning av Norges digitale lommebok?
Lanseringen av AltID i Danmark gir verdifulle ledetråder om hvordan Norges fremtidige digitale lommebok kan komme til å se ut som. Det vil også kunne gi verdifulle læringspunkter for Norge. Utover selve den tekniske implementeringen av gjenstår mange ubesvarte spørsmål.
Hvor mye investering vil det kreve fra selgere, nettjenester og andre organisasjoner i privat sektor?
Hvor villige vil bedrifter være til å investere i å støtte økosystemet for digital lommebok? Hvordan vil myndigheter og tjenesteleverandører forberede seg på stadig nye cybertrusler? Og kanskje aller viktigst: Vil innbyggerne finne den nye tjenesten nyttig nok til å endre sine eksisterende vaner?
Til slutt kan oppslutning vise seg å være den mest kritiske faktoren for hele initiativets suksess. Teknologiens suksess vil avhenge ikke bare av egenskapene, men også av hvor bredt innbyggere, bedrifter og offentlige myndigheter omfavner den i sin daglige virksomhet.
Den europeiske digitale identitetslommeboken lover mange fordeler, men den reiser også et betydelig antall åpne spørsmål. Det er nettopp grunnen til at det er fascinerende å se hvordan danske innbyggere, bedrifter og offentlige organisasjoner reagerer på AltID i løpet av de kommende måneder og kanskje år.
